Vi oppfordrer gjerne til å kombinere en frivillighetsreise til å gjøre noe annet i landet du arbeider i. I mange land, er den første uken en introduksjon til den lokale kulturen. I noen land kan du også velge for eksempel trekking eller en helseuke med yoga og meditasjon. Det kan også være en god idé å jobbe frivillig i mer enn ett land, for å bringe variasjon og få mest mulig ut av oppholdet i utlandet.

En frivillig som har tatt det til et nytt nivå er Mari, 19, fra Bryne utenfor Stavanger. I dag lander hun og venninnen Solveig på Tribhuvan International Airport i Katmandu. Der vil de først arbeide i barnehage, og deretter gå på en ukes trekking øst for Kathmandu.

Deretter vil de fly til Udaipur i Rajasthan, India, hvor de skal arbeide på vårt prosjekt for utsatte barn i ekstra behov for hjelp.

Deretter drar Solveig hjem, men Mari fortsetter alene til Sri Lanka, der hun skal jobbe på barnehjem.

Vi var nysgjerrig på tankegangen bak en slik tur, og hadde en liten prat med Mari, som meldte seg på til alle prosjektene allerede i februar.

– Det ble tre forskjellige land fordi jeg tenkte at når jeg først skulle dra så langt bort, så kunne jeg like godt kombinere flere land som ligger relativt nær hverandre. Jeg vil også da oppleve flere forskjellige kulturer osv, enn om jeg for eksempel hadde tilbragt hele reisen i bare ett land.

Hvorfor valgte du Nepal, India og Sri Lanka, og i den rekkefølgen?

– Jeg har lenge hatt lyst til å dra til Nepal (pga vakker natur og interessant kultur) så derfor ble det det første landet jeg bestemte meg for. Jordskjelvet som rammet Nepal i fjor gjorde også at jeg ønsket å hjelpe der. India er også ett land jeg har/har hatt lyst til å oppleve og se i virkeligheten, og et land som har stort behov for hjelp. Sri Lanka var veldig tilfeldig, og bestemte meg for å reise dit når jeg leste på de ulike prosjektene til IndiGo. Rekkefølgen er praktisk geografisk sett (skal videre til Australia), men er også i den rekkefølgen de ulike landene ble bestemt.

Hva er dine forventninger til turen?

– Jeg/vi prøver å ikke ha noen særlige forventninger, og heller vente (med et åpent sinn) og se hvordan det blir når vi kommer frem. Men jeg/vi forventer så klart å se og oppleve mange vakre steder, mennesker og kulturer, og å få gjøre et svært givende arbeid. 

 

Vi takker for praten og ønsker Mari og Solveig en god og givende tur, og ser frem til å dele deres erfaringer og sammenligninger av frivillig arbeid i de ulike landene. Fortsettelse følger, forhåpentligvis! 🙂