Et av våre nyeste frivillighetsprosjekt er å undervise i et buddhistisk kloster i Mandalay – tidligere hovedstaden i det nordlige Burma. Vi vil gjerne dele disse nydelige bildene fra en av de første frivillige der. Til tross for mange vakre pagoder og templer, ble hun mest fascinert av menneskene hun møtte.

 

Lav Tin Muang er 16 og bor og studerer i templet i Nanshe, men kommer opprinnelig fra Shan-staten. Hjemmet hans ligger på grensen til Kina, og når Tin studert ferdig, håper han for en fremtid i sin fars fotspor, i landets armé. Tin glad for å vise rundt de frivillige i Mandalay, og dette bildet ble tatt på Mandalay Hill, en av byens mest interessante steder å besøke.

 

To av tempelskolens mange studenter. Det er vanlig for lavinntektsfamilier å sende sine barn til å studere i et tempel. For mange er det ikke noe alternativ, fordi private skoler koster for mye, og de fattigste ikke engang råd til å kjøpe skolebøker og annet nødvendig i statlige skoler. Monknoviser og thilashins lever som munker og nonner og etter samme prinsipper, men mange forlater klosterlivet før eller senere. Andre forblir i klosteret hele livet.

 

En gutt fra minoritetsfolket Chin – og hans beste venn, en munknovise fra Bamar -folket, som er den største etniske gruppen. Burma er befolket av 135 ulike etniske grupper – og det er bare de som er offisielt anerkjent av regjeringen. Det er flere! Noe som er typisk for Burma er at nesten alle kvinner og barn – og mange menn – bruker noe som kalles thanaka, laget av bark. Det fungerer både som solkrem og hudpleie, og hvordan du bruker den i ansiktet forteller ofte hvilken etnisk gruppe du tilhører.

 

Vi anbefaler å dra til Burma med et åpent sinn, og å behandle menneskene du møter med respekt og vennlighet. Husk at Burma var stengt for omverdenen i lang tid, men fokusere ikke på fortiden, uten å bli kjent med folket og kulturen.

Vi håper du vil like Burma like mye som vi på Indigo gjør – og har gjort siden vi var her for første gangen for over ti år siden. Mye er endret siden da, og det meste av det på en positiv måte, men vi håper at Burma fortsetter å opprettholde sin egen identitet, og ikke påvirkes for mye av nabolandene og Vesten.