Vi i Indigo synes selvfølgelig at flere skal dra som frivillige i utlandet. Vi gjør hva vi kan for å stimulere til økt internasjonal forståelse, solidaritet med land i utvikling og personlig vekst gjennom reiser og arbeid for våre frivillige. Vi er alltid så åpne som mulig til å formidle både positive og negative sider av de prosjekt vi arbeider med. Noen ganger anbefaler vi våre frivillige fra et bestemt prosjekt eller et bestemt land, når vi ikke tror at det vil være en perfekt matching – og anbefaler noe som vi mener er bedre egnet i stedet.

Det er alltid våre frivilliges egne erfaringer, historier og tilbakemeldinger som i stor grad legger grunnlaget for våre anbefalinger – i kombinasjon med våre egne erfaringer med å reise og leve i Asia. Nå tar vi det et skritt videre med tre av våre frivillige som er ute og jobber akkurat nå – mer oppdatert og usensurert informasjon, får du ikke!

 

Volontørblogg 1: Edle i Sri Lanka

Edle fra Sjetnemarka utenfor Trondheim er 17 år, og jobber i barnehjemsprosjektet i Sri Lanka. Hun begynte 4 juli og vil bli i tre uker. Les bloggen hennes her!

 

Volontørblogg 2: Hilde på Bali

Hilde er 23, og jobber som lærer i Suldalsosen. Hun benytter anledningen til å kombinere forretninger med fornøyelse i sommerferien, og arbeider med undervisning i Lovina Beach i Bali. Her kan du følge henne!

 

Volontørblogg 3: Idun i Sri Lanka

Også Idun fra Hønefoss er i Sri Lanka for å jobbe på barnehjemmet, og hun begynte 11 juli. Med sine 16 år er hun en av de yngste frivillige vi hatt som har reist på egen hånd, og hun er et bevis på at du kan hvis du vil. Du trenger bare å ta steget ut i verden (og, hvis du er under 18 år, få en skriftlig tillatelse fra foreldre eller foresatt først!). Eller som Idun selv skriver, under overskriften “Reise alene”:

Etter tre dager i Sri Lanka har jeg kommet til den konklusjonen at å reise alene er det beste jeg noen sinne har gjort. Disse dagene har tvunget meg til å gå utenfor komfortsonen min, ta kontakt med folk, snakke med fremmede, bruke engelsken min, og prute på elefantbukser. Jeg føler at jeg har vokst mye på de opplevelsen jeg allerede har hatt, og nå har jeg feriert i 3 dager.

Før jeg dro var jeg veldig nervøs for at jeg ikke skulle klare å ta kontakt og ende opp med å sitte alene uten venner, noe som ville vært uutholdelig i tre uker. Mye av grunnen til at jeg var nervøs var fordi jeg var ganske sikkert kom til å være den yngste, fordi det ikke kom til å være mange norske der og fordi jeg tenkte at alle kom til å reise med noen. Ja jeg er den yngste, men jeg tror ikke noen tenker over det. Det er 1 annen norsk her, og nesten alle har reist alene. Det hjalp veldig på nervøsiteten når jeg møtte de frivillige på flyplassen dagen jeg ankom, og de var i nesten samme båt som meg. 

Les mer direkte på Iduns volontørblogg her!